We discuss the difficult situation for democracy and human rights in Zimbabwe, but also various challenges to democracy in the broader regional context, and how this relates to global trends of democratic backsliding. We also reflect on opportunities for positive democratic development on the continent.

En samtale med tre norskafrikanske scenekunstnere. Hvordan blir de møtt i bransjen? Bør de ta svarte roller, eller insistere på roller som er uavhengige av hudfarge? Og må de egentlig snakke om rasisme hele tiden, kan de ikke bare drive med kunst?

DELTAKERE I STUDIO: 

TANI DIBASEY, frilansskuespiller med norsk-gambisk familiebakgrunn - mest kjent for forestillingene «Rasisten» og «Sorte Gutter gråter ikke» fra 2023.. Tani har fått gode anmeldelser, men også skapt debatt med sin konfronterende teaterform og oppgjør med rasisme i norsk film og teater.

SELOME EMNETU har foreldre fra Eritrea og er fast ansatt på Nationaltheatret. Der har hun spilt alt fra Shakespeare og Reisen til Julestjernen, til Camara Lundestad Joofs antirasistiske stykke «De må føde oss eller pule oss for å elske oss». Selome nekter å la seg sette i bås og begrense sitt talent.

THOMAS TALAWA PRESTØ er koreograf og kunstnerisk leder for danseensemblet Tabanka, Norges eneste afro-karibiske dansekompani. Han er også doktorgradsstipendiat og mangfoldsekspert, og bringer både humor og akademiske perspektiver til samtalen.

Alle tre er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Radioepisoden følger opp noe av debatten etter saken om at flere skuespillene mener Teaterhøgskolen i Oslo svikter sine minoritetsstudenter. Dibasey har tidligere uttalt til Aftenposten at kulturbransjen lider av strukturell rasisme, og blant annet kritisert rollen han fikk som Oscar Bjørnholt i Netflix-serien Ragnarok. Skuespilleren mener han ble benyttet som «svart alibi» i serien, da hans karakter har svært få replikker, men likevel ble benyttet til promoplakat på trikken i Oslo. Han utdyper denne kritikken i radioepisoden. Produsent i produksjonsselskapet bak serien, Stine Meldgaard i Sam Productions, har uttalt til Aftenposten at de er lei for at Tani Dibasey har hatt denne opplevelsen. Det var ikke hensikten å bruke ham som alibi, mener hun. 

FN har erklært 2015-2024 som tiåret for mennesker av afrikansk opprinnelse. I den anledning utgir Kulturdirektoratet en samling tekster og stemmer for å synliggjøre norskafrikaneres bidrag til kunst - og kulturlivet. Denne radioepisoden er del av denne markeringen. Kulturdirektoratet er oppdragsgiver. Redaktør og journalist er faglig ansvarlig for innholdet.

Idé og innholdsredaktør, Asta Busingye Lydersen. 

Programleder, booking, klipp og lyddesign, Gabrielle Solaké Graatrud. 

Tekniker i studio og foto, Lucas Wienskol fra Nitro Sound AS 

Originally from South Africa and now living in Norway, Tumi has extensive experience across Europe and South Africa, advising large corporations and coaching startups led by underrepresented founders. She talks about her methodical approach, rooted in a coaching mindset and systems thinking, which helps her lead projects and workshops that promote effective collaboration within diverse teams.

Tumi discusses her career trajectory and her decision to settle in Norway, providing valuable insights on how to integrate inclusivity into both business practices and community engagements. Tune in to learn from her experiences and perspectives.

Bøås har forfattet og redigert en rekke bøker og artikler i akademiske tiddskrifter. Han har gjort dyptpløyende feltarbeid i en rekke afrikanske land (NUPI.NO). 

Hva er næringslivets ansvar for menneskene i okkuperte områder som Vest Sahara eller i Palestina, og hvilken rolle spiller næringslivet i okkupasjon?

Koreograf og danser Sarah Christophersen tar oss med inn i en danseforestilling fra det okkuperte Palestina, og vi samtaler med Ingrid Stolpestad, politisk rådgiver i Amnesty International.

Gjesteserie: «Kunsten, mennesket og makten. Historier om mennesket og et ansvarlig næringsliv»:
 
Denne gjesteserien er produsert av Fellesrådet for Afrikas utvalg for anstendig arbeid og publiseres av Nettmagasinet Afrika.no i forbindelse med Fellesrådet for Afrikas kampanje for en ny menneskerettighetslov for næringslivet. Programleder er Celina Jerman Bright-Taylor. Hver episode vil starte med et kunstverk som forteller om menneskers følelser og med det som utgangspunkt lar vi samtalen få utvikle seg.

Kan kunsten åpne opp for et annet utgangspunkt for samtale? Kan det hjelpe oss å starte samtalen fra et sted hvor mennesket og menneskelige opplevelser står i sentrum? Gjennom denne podkastserien skal vi lytte til kunstverk og snakke med mennesker som jobber i, eller tett på, næringslivet, og forstå hvordan de mener næringslivet påvirker eller bør påvirke menneskers emosjonelle tilknytning til samfunnet de lever i. Vi skal forsøke å ikke kritisere, men utfordre samtalepartnerne våre til å tenke videre og jobbe med sin egen forståelse av påvirkningen næringslivet har på menneskers liv.

Hanan Benammar sitt kunstprosjekt fra 2015 handler om samtaler mellom henne selv og to mennesker. En befinner seg i byen Boujdour i Vest Sahara, og en i en flyktningleir i Algerie med samme navn. Kunstverket er satt sammen av samtalene hun har med disse mellom to mennesker som kommer utenfra og som opplever virkeligheten der de er, uten at de vet eller blir fortalt så mye om konteksten. 

Tankene til lytteren oppstår i alt det som ikke blir sagt, avbrutte setninger og underdrivelser brukt for å ufarliggjøre hendelser. Vi samtaler også med Inez Schjolberg Marques fra EITI, Extractive Industries Transparancy Initiative om hvordan man sikrer at alle stemmer blir hørt når man utvinner naturressurser. 

Gjesteserie: «Kunsten, mennesket og makten. Historier om mennesket og et ansvarlig næringsliv»:
 
Denne gjesteserien er produsert av Fellesrådet for Afrikas utvalg for anstendig arbeid og publiseres av Nettmagasinet Afrika.no i forbindelse med Fellesrådet for Afrikas kampanje for en ny menneskerettighetslov for næringslivet. Programleder er Celina Jerman Bright-Taylor. Hver episode vil starte med et kunstverk som forteller om menneskers følelser og med det som utgangspunkt lar vi samtalen få utvikle seg.

Kan kunsten åpne opp for et annet utgangspunkt for samtale? Kan det hjelpe oss å starte samtalen fra et sted hvor mennesket og menneskelige opplevelser står i sentrum? Gjennom denne podkastserien skal vi lytte til kunstverk og snakke med mennesker som jobber i, eller tett på, næringslivet, og forstå hvordan de mener næringslivet påvirker eller bør påvirke menneskers emosjonelle tilknytning til samfunnet de lever i. Vi skal forsøke å ikke kritisere, men utfordre samtalepartnerne våre til å tenke videre og jobbe med sin egen forståelse av påvirkningen næringslivet har på menneskers liv.

Kan kunsten åpne opp for et annet utgangspunkt for samtale? Kan det hjelpe oss å starte samtalen fra et sted hvor mennesket og menneskelige opplevelser står i sentrum? Gjennom denne podkastserien skal vi lytte til kunstverk og snakke med mennesker som jobber i, eller tett på, næringslivet, og forstå hvordan de mener næringslivet påvirker eller bør påvirke menneskers emosjonelle tilknytning til samfunnet de lever i. Vi skal forsøke å ikke kritisere, men utfordre samtalepartnerne våre til å tenke videre og jobbe med sin egen forståelse av påvirkningen næringslivet har på menneskers liv.

Bildekreditering for hovedbilde: Photo by Rajeev Devalall on Unsplash.

Da Oljefondet fikk rapporter om utbredt seksuell trakassering og overgrep ved tekstilfabrikker i Lesotho ble det starten på en endringsprosess.

Samtalen innledes ved dikt av poeten Aaiùn Nin, og med dette perspektivet som utgangspunkt skal vi snakke om hvilke tanker Johan H. Andresen, leder Oljefondets etikkråd og eier og styreleder i investeringsselskapet Ferd, gjør seg rundt dette spesielt og næringslivets påvirkning på menneskene generelt. Og kanskje starter hele historien med ørretfiske.

Gjesteserie  «Kunsten, mennesket og makten. Historier om mennesket og et ansvarlig næringsliv»:

Denne gjesteserien er produsert av Fellesrådet for Afrikas utvalg for anstendig arbeid og publiseres av Nettmagasinet Afrika.no, i forbindelse med Fellesrådet for Afrikas kampanje for en ny menneskerettighetslov for næringslivet.

Kan kunsten åpne opp for et annet utgangspunkt for samtale? Kan det hjelpe oss å starte samtalen fra et sted hvor mennesket og menneskelige opplevelser står i sentrum? Gjennom denne podkastserien skal vi lytte til kunstverk og snakke med mennesker som jobber i, eller tett på, næringslivet, og forstå hvordan de mener næringslivet påvirker eller bør påvirke menneskers emosjonelle tilknytning til samfunnet de lever i. 

Hver episode vil starte med et kunstverk og med det som utgangspunkt vil samtalen utvikle seg. 

Vi forsøker å ikke kritisere, men utfordre samtalepartnerne våre til å tenke videre og jobbe med sin egen forståelse av påvirkningen næringslivet har på menneskers liv. 

Foto av Rio Lecatompessy on Unsplash.

Hovedkilder:

1.Tore Linnè Eriksen: Sør-Afrikas Historie, førkoloniale samfunn, apartheid og frigjøring, 2016.

2. Sahistory.org, 2019.

3. David Blaire, «Zulu legend neither genius nor tyrant»,The Telegraph, 15. nove, 2006. 

Hovedkilder:
1.    https://allthatsinteresting.com/queen-nzinga-mbande
2.    ADEDEJI ADEMOLA, How queen Nzinga of angola held off portugese control for over 30 years, face2face africa, December 17, 2018 https://face2faceafrica.com/article/how-queen-nzinga-of-angola-fought-and-held-off-portuguese-control-for-over-30-years
3.    URVIJA BANERJI, Portugese Slave traders were no match for angolan queen nzinga Mbandi, JUNE 09, 2016, Atlas obscura https://www.atlasobscura.com/articles/portuguese-slave-traders-were-no-match-for-angolan-queen-nzinga-mbanga

Avkolonialiseringsbevegelsen handler om å utfordre de fremherskende måter å vite på og de rådende verdensoppfatninger. Avkolonialisering handler om å ta plass og å utfordre vitenskap og tankegang om blant annet frihet, skjønnhet, kjærlighet, åndelighet, utdanning og naturen, og hva det vil så å ha et godt og verdig menneskeliv. 

I Norge har debatten for det meste holdt seg innenfor akademia. Men litt av poenget med avkolonisering er at det også skal foregå utenfor akademia, at det er noe som angår hver enkelt, også afro-etterkommere her i Norge. Hvordan kan den abstrakte debatten gjøres konkret og til nytte for den jevne norsk-afrikaner? 

I denne siste delen av vår tredelt serie om avkolonialisering snakker vi om avkolonialisering i praksis. Jonas snakker fra erfaring om utfordringer han møter på i sine forsøk på å fremme prosjekter innenfor billedkunst, film og innenfor kulturlivet. Vi snakker også om suksesshistorien rundt filmen «Aisha», en av de første lokal-produserte swahili filmen til å bli vist i tanzanianske kinoer, som et eksempel på hvordan avkolonialisering kan fungere innenfor film, tross motstand fra flere hold. Hvordan kan dette litt svevende konseptet lede til konkrete og synlige resultater?