Hvordan bygger vi et samfunn som både er rettferdig og bærekraftig for alle?

Tankesmien Agenda inviterte lederne av ungdomspartiene til å diskutere de store spørsmålene som vil forme Norge de kommende årene. Hva mener de om ulikhet, klima og fordeling? Og hva vil de prioritere om deres parti får mer makt?

I debatten møter du:

• Audun Hammer Hovda, Sosialistisk ungdom
• Gaute Skjervø, Arbeidernes ungdomsfylking
• Nils Forren, Senterungdommen
• Ola Svenneby, Unge Høyre
• Tobias Stokkeland, Grønn Ungdom
• Omar Svendsen-Yagci, Unge Venstre
• Hadle Rasmus Bjuland, Kristelig Folkepartis Ungdom
• Simen Velle, Fremskrittspartiets Ungdom

Samtalen ledes av Trygve Svensson, daglig leder i Tankesmien Agenda.

Det er nå et stort behov for investeringer i forebygging, konfliktreduksjon og fredsinitiativer i de mange pågående konfliktene. Norge har lang erfaring i freds- og forsoningsarbeid, men den mer ustabile politiske situasjonen og endringer i maktforhold i verden gjør det viktig å se på rollen, allianser og mulighetsrommet på nytt. Hvordan kan Norge bidra best mulig nå?

Redd Barna, Tankesmien Agenda og Norsk Folkehjelp arrangerte et spennende frokostseminar, hvor vi utforsket hvordan bistand, inkludering av sivilsamfunn og diplomati kan bidra til varig fred.

Møtet startet med tre korte innledninger fra:

• Sylo Taraku, Tankesmien Agenda
• Magnus Flacké, Norsk Folkehjelp
• Gunvor Knag Fylkesnes, Redd Barna

Deretter et panel med:

• Andreas Kravik, Statssekretær i UD (Arbeiderpartiet)
• Ola Elvestuen, Venstre
• Henriette Westhrin, Generalsekretær i Redd Barna
• Raymond Johansen, Generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Samtalen ble ledet av Trine Østereng, rådgiver i Tankesmien Agenda.

I desember 2024 mottok Nihon Hidankyo, en organisasjon av overlevende etter atombombene, Nobels Fredspris for å ha vitnet om de grusomme konsekvensene og slikt styrket normen mot atomvåpen og advart verden om at disse våpnene må avskaffes.

Trumps inntog i Det hvite hus og dagens sikkerhetspolitiske situasjon har ført til at atomvåpen på ny diskuteres i Europa, bare måneder etter at de overlevende fra 1945 ble hyllet i Oslo. Veien mot nedrustning er nå satt i spill. Også i spørsmål rundt verdens verste masseødeleggelsesvåpen.

Vi spør:
- Hvordan kan Norge bidra til å redusere faren for bruk av atomvåpen?
- Hvilke muligheter finnes for nedrustning i dagens sikkerhetspolitiske situasjon?
- Hvordan kan Norge sikre at normen mot atomvåpen ikke svekkes?

Til å svare på disse spørsmålene:

Utenriksminister Espen Barth Eide
Barth Eide ledet den første mellomstatlige konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen her i Oslo for over 10 år siden.

Kjølv Egeland
seniorforsker ved NORSAR med atomnedrustningspolitikk, verifikasjon og folkerett som spesialfelt. Han er utdannet i fred- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo, har en doktorgrad i Oxford, og har jobbet som postdoktor ved Sciences Po i Paris.

Tuva Widskjold
koordinator for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) i Norge

Samtalen ledes av Trine Østereng, rådgiver i Tankesmien Agenda

Bistandsfrysen vil ramme millioner av mennesker over hele verden.

Hva vil konsekvensene være av Trumps bistandskutt, på kort og lang sikt? Hva bør Norge gjøre nå?

På dette frokostmøtet inviterte Tankesmien Agenda en rekke eksperter til Kulturhuset i Oslo for å svare:

• Håvard Mokleiv Nygård, kunnskapsdirektør i Norad
• Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna
• Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet
• Maria Bakken, prosjektleder for bistand- og utviklingspolitikk i Civita
• Trine Lise Sundnes, stortingsrepresentant for Ap
• Kari Helene Partapouli, generalsekretær Plan International

Samtalen ledes av Trine Østereng fra Tankesmien Agenda.

Det er krig i Ukraina, mange merker dyrtiden godt, og vi får stadig oftere ekstremvær. Donald Trump blir snart president i USA, og partiene på ytre høyre blir stadig sterkere i en rekke land.

Hvordan skal venstresiden i Europa svare i denne situasjonen? Hva må til for å gi folk håp, framtidstro og trygghet i årene som kommer?

Tidligere SV-leder Audun Lysbakken og tidligere Vänster-leder og nåværende representant i Europaparlamentet, Jonas Sjöstedt, stilte på Kulturhuset i Oslo for å diskutere.

Samtalen ledes av Trine Østereng fra Tankesmien Agenda.

For seks år siden fikk vi en ny sentralbanklov. Der fikk Norges Bank nytt mandat der uavhengigheten ble forsterket. Utvalget som la grunnlaget for den nye loven, understreket den gangen viktigheten av å jevnlig evaluere pengepolitikken.

I møte med høy prisvekst har Norges Bank ett eneste virkemiddel. Nemlig å sette opp renta. Siden 2021 har rentenivået i Norge økt 14 ganger.

Renteøkninger er kraftig kost for en økonomi. Særlig i Norge, der store deler av befolkningen har høye boliglån med flytende renter. Derfor har pengepolitikken fått kritikk fra flere hold. Hvordan gikk det?

Fungerer samspillet i den økonomiske politikken optimalt, slik at vi får færrest mulig kostnader når vi skal bekjempe økonomiske sjokk?

Er Norges Banks mandat tilpasset fremtiden?

I panelet hører du:
- Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson for SV
- Roger Bjørnstad, sjeføkonom og leder for samfunnspolitisk avdeling i LO
- Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Markets
- Mahmoud Farahmand, finanskomiteen for Høyre

Samtalen ledes av Tiril Halvorsen, rådgiver i Tankesmien Agenda.

Like før jul, slo Frontfagsmodellutvalget (Holden 4-utvalget), nok en gang fast at frontfagsmodellen fungerer godt og etter hensikten. Og at måten vi forhandler lønn på bidrar til en god og stabil økonomisk utvikling i Norge. Hvordan skal vi lese lønnsoppgjør og krav på over 5 prosent inn i dagens økonomiske situasjon?

Du lytter til:
Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO 
Victoria Sparrman, samfunnsøkonom, NHO 
Olav Slettebø, seniorrådgiver i SSB og spaltist i Morgenbladet
Anita Hoemsnes, kommentator Dagens Næringsliv
Tiril R. Halvorsen, rådgiver i Tankesmien Agenda

I 2012 holdt Maria Berg Reinertsen foredraget «Norsk litteratur etter handlingsregelen» på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Her fant hun ut at vinnerne av Brageprisen for skjønnlitteratur i tiårsperioden siden handlingsregelen for oljepenger ble innført, var ganske så samstemte med finansdepartementets økonomer i hva som er viktigst i økonomien – ikke formuer, ikke finans, og i alle fall ikke oljepenger, men en stabil og solid tilknytning til arbeidslivet.

Siden den tid har mye skjedd både i den politiske økonomien og i den virkelighetsopptatte litteraturen. Siden den tid har også handlingsregelen blitt revidert (vi skal nå bruke 3, og ikke 4 prosent av oljefondet i året). Så nå spør vi: Hva med norsk litteratur etter revidert handlingsregel?

Det har vært 357 valg i 356 kommuner, og Axel Fjeldavli, statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda, drar oss gjennom årets valgresultater og setter dem i kontekst av lange linjer i partienes historie, lokale særegenheter og store saker i årets valgkamp.

Sammen med Tor Bjørklund har Axel nylig gitt ut boken Norske partier og velgere: Valgresultatenes historiske røtter (Cappelen Damm Akademisk, 2023).

Boken har satt verdenshistorien i nytt lys. Det klassiske narrativet om at samfunnet har utviklet seg lineært, hvor menneskene startet som jeger/sanker-samfunn, oppdaget jordbruket, sentraliserte seg, og utviklet seg til ulike sett byråkratisk styrte stater, utfordres i sin helhet. Historien er ujevn og dynamisk og det fremste trekket ved oss mennesker er nettopp mangfoldet i hvordan vi organiserer oss. Dette tillater oss til å tenke nytt rundt utvikling, ulikhet og utforming av morgendagens samfunn.

OM BOKEN
Hvordan ble Storbritannia en tjener for de mektige og korrupte?

I Butler for verden beskriver Oliver Bullough hvordan det britiske imperiets fall skapte en identitetskrise. Hva skulle britene nå tjene penger på? Svaret var at de ble rikfolkets skruppelløse tjener.

Oliver Bullough bruker tørrvittig britisk humor og forfatter P.G. Wodehouses legendariske butlerskikkelse Jeeves når han skal forklare hvordan britiske finansfolk, advokater og politikere innsmigrer seg hos milliardærer, skattesvindlere, kleptokrater og russiske oligarker. Denne virksomheten bidrar til krisene som i dag truer verdens demokratier – og det tjener Storbritannia store penger på.

Butler for verden er en pageturner om hvordan britene har kastet sin gode moral over bord for skitne pengers skyld.

Boken er oversatt av Lene Stokseth.

Arrangementet er et samarbeid mellom forlaget Res Publica og Tankesmien Agenda

I Ludvig Holbergs 300 år gamle stykke Jeppe på Berget får vi oppleve overklassens brutale lek og harselering med de fattige. Klassekritikken i stykket virker å være evig aktuell og kanskje spesielt nå i «dyrtid», der begrep som «nyfattige» har dukket opp.

I Christian Lollikes regi er Jeppe på Berget blitt mørkere og farligere, og setter søkelyset på vårt eget samfunn. Baronen i stykket kan oppleves som et bilde på maktsystemet i samfunnet; de ressurssterke som behandler de ressurssvake mer og mer brutalt. Er de fattige bare dukker i de rikes spill, slik som Jeppe er på baronens slott?

Salongen er et samarbeid mellom Tankesmien Agenda og Nationaltheatret, der vi ser nærmere på utenforskapet i samfunnet, inspirert av Jeppe på Berget av Ludvig Holberg.

Du møter:
- Trygve Svensson, leder av tankesmien Agenda og ph.d. om Ludvig Holbergs retorikk.
- Inga Marte Thorkildsen, politiker for SV, forfatter og podkastvert.
- Hilde Nagell, rådgiver i Agenda og samtalens ordstyrer.